Krim og drama i en snøstorm

Trapped-1p

Vinterens store krim har vært Baltasar Kormakurs Innesperret (Ofærd, 2015-16). Eller som en barndomsvenn sa til meg: Jeg skjønner ikke at dette er god reklame for Island. For makan til drittvær har vi knapt sett på norsk TV! Foto: YLE Fem HD

Kormakur er i grunnen veldig kjent for mye vær, når han setter i gang kamerafolket. Hans mest kjent film i nyere tid er Everest (2015). Før det er vel 101 Reykjavik (produsent, 2000) hans egentlig gjennombrudd internasjonalt. Etter det har mennesket i mer eller mindre motstrid med naturkreftene båndlagt Kormakurs filmatiske univers, jfr. denne siden.

Småsamfunn og menneskets mørke natur

Hvis noen tror at Nietzsches ideer om menneskets mørkeste og dunkle psykologi gikk ut på dato i Berlin i april 1945, så tenk igjen. Kormakur beviser gang på gang hvordan filosofens kanskje mest berømte sitat gjør seg gjeldende, igjen og igjen:

Jo mer man stirrer ned i avgrunnen, desto mer blir man en del av den

Friedrich Nietzsche, tysk filosof (1844-1900)

Sitatet over er ikke sjekket opp mot originalverket Slik talte Zarathustra (1883-85), men er rimelig tett på mitt poeng.

Et annet sitat, som er sjekket, viser hvilken styrke Nietzsche viser i det nevnte verket:

Tviler du på om en handling er god eller dårlig, avstå fra den.

Vel. Også dette sitatet har betydelig relevans for Innesperret. Det er noen som enten ikke kan eller som ikke klarer å holde fingrene av fatet, på en eller annen måte. Det viser Kormakurs TV-drama til fulle. Og han viser også at jo færre innbyggere, desto trangere blir meningsmotstanderes diktatur et stumt og olmt blikk blant samtlige innbyggere. Der begynner Innesperret. Etter hvert lysner det av dag, når sannhet og løgn, bedrag og mord pluss faenskap kommer opp i dagen.

For en som mener at helvetes eksistens er betydelig overdrevet, all den tid det finnes nordiske land med vederstyggelig mye dårlig vær om vinteren, så er jo dette veritabelt bildelagt i Innesperret!

Slutten ble som i svært mange av samtidens krimdrama litt raskt lukket inne i siste episode. Men alt i alt byr Island definitivt på noen av de beste produksjonene vi på TV her i Norge.

I går og på selveste skuddårsdagen gikk den siste episoden. For den som forter seg, så ligger episodene fortsatt i app’en til NRK. Der kan man strømme alle episodene på en døll søndag med drittvær. Det er fortsatt vinter i Norge… og ganske sikkert på Island.

Tegn i tiden

Det er topp mote etter den danske krimbølgen med Forbrytelsen og Broen at man tyr til små samfunn, et knippe sentrale karakterer og blod og gørr i stadig mer utspekulerte drama. Nå er dette nådd den største øya i vest, der BBC har gått tungt inn med en serie som heter Shetland. Også den går for tiden på NRK, der vi vel er inne i den tredje sesongen.

Alt i alt er det grenser for hvor mange ganger man kan gjenta en suksess. Slik også for denne typen krim. Vi mer enn aner hvem som er hvem og hva som blir slik eller sånn fordi karakterene er for gjenkjennelige uansett proveniens og spekulativ utnyttelse av originale grep på TV. Faren er at dette blir monomant dersom de ikke, slik vi de siste fem årene har sett at man ikke fornyer Hitchcocks berømte grep mellom suspense og release, altså et samspill mellom forventning og oppklaring i enten film eller TV-produksjoner.

Det som kjennetegner skandinavisk krim er dens evne til å beskrive samfunnet rundt i et sujett som gir seerne et spill mellom det kjente og uvante. For resten av verden er dette enn så lenge meget eksotisk. Men også dette har som kjent en viss mengde før det revner som interessant og spesielt på det europeiske kontinentet og på andre siden av dammen.

I tillegg er det med årene blitt færre og færre opprinnelige skandinaver i det amerikanske samfunnet, all den tid det er gått mange generasjoner siden vi eksporterte vårt fødselsoverskudd til Homestead og rikdom. Bisart nok er vi selv blitt uforskammet rike, back home… i gamle landet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *